fredag, 23 januar 2015 16:48

Yoga gjennom fysioterapiøyne

 Runar Lundvall, fysioterapeut og yogalærer forteller om skader og smerte i yoga og om hvordan yogalærere kan tilnærme seg denne problematikken tilpasset den enkelte elev.

Tekst og foto: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Navn: Runar Lundvall
Født: 26.11.1984
Fra: Moen, Risør
Utdannelse: Psykologi, idrettsvitenskap, fysioterapi
Arbeid: Fysioterapeut Sats|Elixia, Faglærer AFPT, Yogalærer Puro Yoga
Begynte med yoga: Som 16- åring på gutterommet med de tibetanske ritene

Pasientgrupper som har utbytte av yoga
Fysioterapeuten forteller at det blir mer og mer vanlig at leger og andre behandlere anbefaler yoga til pasienter. -Yoga kan være bra for rehabilitering etter operasjoner og for de som er friskmeldte etter lengre sykdomsperioder, forutsatt at det skjer med kyndig veiledning av instruktører med bred erfaring. For en del passer det best å starte med myke stiler, som yin-yoga, eller andre klasser med restorativt preg.

Forskningsbasert
-Yoga har fortsatt en lang vei å gå med tanke på forskningsbasert evidens av effekter på forskjellige fysiske lidelser og smertetilstander. Det er gjort noe forskning, men ofte kvalitative prosjekter med få deltakere og uten kontrollgrupper.

Å se hele mennesket
Mange opplever at stram pust og stress i hverdagen, kan føre til at man får vondt i kroppen på ulike måter. Nakke- og skulderplager er meget vanlig på tvers av befolkningen. Den funksjonelle diagnosen gis ofte av terapeuter, ved at man tilnærmer seg pasienten kun ved å se på det muskulære samspillet i f.eks. skulder og nakke. Her mener Lundvall at yoga har en styrke i å se hele mennesket, og ikke bare symptomer, enkeltvis eller gruppevis.

Pust
Når det gjelder kroniske smerter, har biomekaniske forklaringsmodeller vist seg å komme til kort. Her mener mange svaret kan ligge dypere, og ser an pasienten/eleven med fokus på biologiske, pyskologiske og sosiale påvirkningsfaktorer. Pusteteknikker og yoga, med kyndig veiledning, kan være et godt supplement i behandling.

Elefanten i rommet
Gjennom yogapraksis kommer de fleste i kontakt med smerter i kroppen, og en del får skader som kan vare en stund. Det kan ha oppstått underveis eller man kan ha det med seg fra tidligere. -I noen av miljøene der man praktiserer de mest dynamiske og litt tyngre stilene, snakker man lite om dette. Selv hadde jeg med en skulderskade fra fotball da jeg startet min yogapraksis, og denne kommer og går fortsatt. Jeg har også erfart at yoga har vært effektivt på strekkskader fra løps- og styrketrening. Den varmen man får av dyp pust kombinert med strekkøvelsene i serien, har hjulpet meg mye. Det er lettere å jobbe med smertefulle områder hvis man har trent en stund og kjenner både yogaserien og kroppen sin godt. Ved å introdusere øvelser som er smertefrie først, for så å gradvis inkludere det smertefulle området, kan man vinne tilbake funksjon samtidig som eleven føler seg trygg.

Yoga på resept
-Du kan ikke få yoga på resept, men leger kan anbefale yoga til enkelte pasientgrupper og ikke minst henvise til klinikker der en ofte har både fysikalsk behandling og yoga som et tilbud.

Det går tregt
-Min erfaring er at «yogafolk» og «folk i treningsbransjen» ser på seg selv som forskjellige og det råder en opplevelse av at man driver med forskjellige ting. Men når de snakker om kroppen sin og ikke minst om skader og forståelsen av hvordan skader oppstår, er det veldig mange fellestrekk.

Myter
-Du må ikke tilte bekkenet ditt, knærne dine må ikke falle inn, du må ikke pronere foten eller svaie i korsryggen fordi da får du automatisk vondt. Disse gamle forklaringsmodellene sitter ofte igjen i treningsmiljøer, fra yoga til fitness. Men for elever med kroniske smerter, har de altså vist seg å være ganske upresise. For elever med kroniske smerter, kan dette ekstreme detaljfokuset være med på å gjøre vondt verre, slik at man i tillegg til å ha vondt, blir redd for å gjøre ting "galt", slik at man blir enda mer "skadet". Da er den negative sirkelen i gang. Noen ganger er det ikke så mange kommentarer fra læreren som skal til, før slike ideer setter seg.

Innarbeidet i offentlig helse
Runar tror at yoga kan komme dit at det blir integrert i helsesystemet vårt, men først via nåværende samarbeidspartnere som terapeuter, sykepleiere, leger osv. -Det er mest sannsynlig at yoga sakte men sikkert blir implementert av behandlere, men å se for seg en ren yogabehandler som en integrert del av det norske helsevesenet i dag er vanskelig. Det må være mer evidens rundt effekt av yoga slik at det kan brukes effektivt og konkret. -Men kanskje leger på sikt faktisk kan henvise direkte til en yogalærer, hvem vet.

Mangfold
Lundvall mener de fleste yogastilene kan brukes i behandling siden alle pasienter har forskjellig behov. -En yogalærerutdannelse med sikte på å veilede elever med smerte i muskel/skjelettsystemet, bør inneholde mye mer praktisk undervisning for justering og variasjoner, enn mange av dagens 200 timers lærerutdannelser gjør.

Kunnskapspress
-Det vil ligge et større press på yogalærere i framtiden om kunnskap med tanke på muskel/skjelett-problematikk. Det kommer stadig flere mennesker til yoga med skader/smerte, og ikke lenger bare for å søke spiritualitet og finne ro. Denne utviklingen må man som yogalærer forholde seg til. Vi bør også invitere inn behandlere utenfor yogamiljøet inn i lærerutdannelser for å få nye perspektiver.

Organisering
Alle kan i dag kalle seg for yogalærer. -For eksempel er personlig trener- utdannelse blitt ganske standardisert, og dette gir kunder en trygghet, siden de vet hva en PT minst har vært gjennom. Dette har bidratt til å gi yrket et stort løft når det gjelder kvalitet og ivaretagelse. En tilsvarende standardisering og tittelbeskyttelse hos yogalærere kunne vært en positiv utvikling.

Veiledning
Som fysioterapeut i et yogamiljø blir Runar ofte kontaktet av yogalærere. –De føler ikke alltid at de vet hva de skal gjøre med elever som har vondt. Et eksempel på en mail han kan få er: -Det kom en mann til yogatimen min i dag og sa han akkurat hadde hatt to prolapser og legen hans hadde sagt det fortsatt var fare for skiveutglidning. Hvordan kan jeg veilede denne eleven på en trygg måte i en yogatime?

Runar Lundvall

Energi
Når det gjelder fenomenet smerte, og forståelse av hvorfor eleven opplever dette, har jeg hørt en del drøye forklaringer opp igjennom. Noen liker å fokusere på indre prosesser som et svar på ubehag (karma, traumer, uforløste prosesser osv.), og også helt ferske elever kan få dette som en forklaring på hvorfor de opplever å ha vondt. Min erfaring er at det i mange tilfeller vil være bedre å gi elever varianter av øvelser, enn at man for enhver pris skal presse seg gjennom smerten som en slags emosjonell prosess, forteller fysioterapeuten. Man opplever helt klart både oppturer og nedturer innvendig når man trener fast, men dette synes jeg heller man kan prate om når eleven har blitt litt mer erfaren, samt kanskje ikke knytte det til noe så konkret som kun et ledd eller et ben, men kanskje noe mer sentralt som et resultat av ny forståelse av pust, avslapning og mye jevn fysisk aktivitet.

Tilfeldig
-Det er veldig mange gode yogalærere med masse erfaring og kunnskap der ute. Jeg tror Norge ligger langt framme på mange områder, men det er fortsatt ganske tilfeldig hvilken yogalærer du møter på en yogatime.

Åndelighet
-Når jeg startet med yoga gikk jeg hardt inn i mytologien og prøvde å tilnærme meg yoga på en «indisk måte». Jeg så på yoga som et nytt verdensperspektiv. Etter hvert har åndeligheten for meg blitt det å integrere yoga i hverdagen, som så mange liker å si. Det å klare og være stabil og tydelig i vanskelige situasjoner, eller det at man tillater seg å være urolig når man er det.

Meditasjon og pranayama
Fysioterapeuten forteller at meditasjon og pranayama i aller høyeste grad kan ha positive fysiske effekter i form av for eksempel økt ro og bedre søvn. Han legger til at man ofte ikke lærer mer avanserte meditasjonsteknikker og pusteteknikker før etter mange års daglig yogapraksis. Enkel vekselpust gjennom nesen, japa-teknikker for konsentrasjon og stille oppmerksomhet på pusten, er enklere teknikker de fleste kan ha nytte av ved regelmessig trening.

Hjelpemidler
-En ekstra matte under kneet, eller en kloss hvis man ikke rekker ned til gulvet, kan være det som gjør at en elev slipper å tøye over den grensen f.eks et kirurgisk inngrep har satt som kontraindikasjon i den første tiden etter operasjonen. I noen tradisjoner er hjelpemidler utbredt, mens andre steder mindre godtatt, men hvis hjelpemidler er det som gjør at man i det hele tatt kan trene yoga bør valget være enkelt mener Lundvall.

Hyppighet
-Man tilpasser seg det man utsetter seg for, man starter gjerne ikke med en daglig praksis, men etter hvert, for å komme videre, må man trene oftere. Runar Lundvall

Ydmykhet
Fysioterapeuten sier at ingen har røntgensyn og det å sette en diagnose eller å forstå et smerteproblem knyttet til muskel og skjelett-systemet, uansett om man har MR-bilder eller ikke, ikke er en eksakt og skråsikker vitenskap. Folk er forskjellig og en yogalærer bør ha trent lenge under mange lærere, sett mange elever bli justert, og selv assistert lærere lenge for å finne ut av hvilke metoder de selv vil gå videre med.