×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 1024
onsdag, 14 august 2013 08:01

Yoga gir mer mening i livet

Selv om den religiøs-spirituelle interessen som vi finner hos mange yoga-utøvere, ikke nødvendigvis bunner i hinduismen, kan den likevel peke mot en høyere mening, forteller sosialantropolog Lars Jørun Langøien ved NTNU.

Skrevet av: Grete Wolden, Gemini.no
Denne artikkelen er også publisert på forskning.no

Harmoni, smidighet, og balanse – ord som ofte brukes når treningssentrene reklamerer for yogatilbudet sitt. Enkelte dedikerte yogautøvere er skeptiske til fitnessindustriens yoga-varianter, som de mener er løsrevet fra den «ekte» yogaens kunnskapsbase. Det trenger likevel ikke bety at alle bånd til de eldgamle filosofiske og religiøse tradisjonene i yogaens hjemland, India, er kuttet for godt.

– Yoga representerer en kroppsliggjørelse av en religiøs-spirituell praksis, som for den dedikerte utøveren betyr en fullstendig disiplinering av både kropp og sinn. Selv om den religiøs-spirituelle interessen som vi finner hos mange yoga-utøvere, ikke nødvendigvis bunner i hinduismen, kan den likevel peke mot en høyere mening, forteller Lars Jørun Langøien som nylig har disputert ved Sosialantropologisk institutt ved NTNU.

Kroppsfokusert samfunn

Gjennom sitt doktorgradsarbeid har han studert utøvere av ashtanga yoga, en fysisk krevende yogastil som forener pust, bevegelse og meditasjon. Den er basert på flere tusen år gamle skrifter og tradisjoner. Denne arven har blitt ført videre i moderne tid av Shri K. Pattabhi Jois fra Mysore i India.

Langøien har blant annet gjort feltarbeid blant vestlige utøvere som reiser til Pattabhi Jois yoga-skole i Mysore, og han er ikke overrasket over at ashtanga og andre yogaformer har blitt stadig mer populære verden over.

– Mediene vier oppmerksomheten sin til nyheter som omhandler helse og velvære. Hvordan får du den perfekte sommerkroppen? Hva gjør deg syk? Vi lever i et veldig kroppsfokusert samfunn, sier han.

Yoga erstatter religion

Mange begynner med yoga fordi de håper at det kan gi dem en friskere, sterkere og mer utholdende kropp. De tiltrekkes av de fysiske positurene som utøves på yogamatta. Samtidig handler også yoga om noe mer – om ånd, sjel, sinn, tanker, harmoni og balanse.

– Mange hevder at religionen er i ferd med å miste fotfeste i samfunnet vårt i dag, og yogaen passer godt inn i dette universet. Min oppfatning er at folk er på leting etter svar på de store spørsmålene i livet. I yogaen finner mange en ny form for mening. Den representerer røttene til menneskelig kunnskap, og bidrar til å gi et kroppslig fokus et dypere innhold. Den blir mer enn trening som utføres en gang i uka. Yogaen farger ofte hele livet til den som praktiserer det, sier Langøien.

Yoga setter spor

Etter hvert som yogaen blir en fast, og gjerne daglig, rutine, blir også mange utøvere mer og mer mottakelig for de filosofiske og religiøse prinsippene ved yoga. Yogaen blir altså en kilde til forandring i både kropp og sinn, uavhengig av hva som først motiverte utøveren til å begynne med yoga.
Studentene som Langøien intervjuet ved yoga-skolen i Mysore, fortalte at de ble oppmuntret til å lete i sine egne personlige erfaringer med yogaen og i livet generelt etter beviser for effekten av yogautøvelsen.

Fra å være «kun» fysisk trening, kan yogaen bli noe som påvirker det meste av den dedikerte yogautøverens liv, og alt blir erfart som relevant og betydningsfullt i forhold til praksisen. Selv om yoga blir presentert som en høyst personlig praksis der det sentrale bør være individets egne erfaringer av egen kropp, blir yogautøverne også påvirket av mer erfarne utøvere og lærere som tilsynelatende sitter på nøkkelen til yogaens «hemmeligheter».

Yogaen påvirkes også

Disse nøkkelaktørenes fortolkninger av praksisen blir ofte ansett som nærmere tradisjonen, og nybegynnerne etterstreber den «korrekte» opplevelsen av ashtanga yoga. Samtidig blir den personlige praksisen påvirket av globale debatter om for eksempel miljøvern, kapitalisme og konsum.

Disse debattene finner blant annet sted i blader, bøker og på internett.

- En viktig del av min forskning har derfor fulgt disse debattene, og deres forsøk på å etablere normative perspektiver på praksisen. Ashtanga yoga er ikke bare en personlig praksis bestående av et knippe fysiske positurer, men den er også knyttet opp i et globalt nett av mening der den blir påvirket av en rekke andre fenomener, samtidig som den også påvirker disse, forteller Langøien.

Referanser: Lars Jørun Langøien: Pay attention — listen to your heart! Unfolding practice, changing realities and awareness of the embodied self in Ashtanga yoga. Doktorgradsavhandling, disputas ved NTNU 10. juni 2013.
Lars Jørun Langøien (2012) Yoga, change and embodied enlightenment. Approaching Religion, 2 (2), s. 27-37.